Følgende debatt-innlegg ble trykket 14.desember 2013 i Finansavisen:
På lederplass i DN fredag 6. desember (”Regelsnyteriet”) kritiserer Amund Djuve NAV for å pakke informasjonen om en enkes rettigheter så godt bort at hun ikke får det hun har krav på. Når NAV sier at "det er ikke vår oppgave å kaste penger etter folk", så må det en holdningsendring til.
Er vi ikke ved kjernen av problemet her? Forvaltningens oppgave bør være å ”skape en enklere hverdag for folk” (for å bruke den nye regjeringens egne ord). Jeg vet jo ikke om man allerede er godt i gang med omleggingen, men når statssekretær Paul Chaffey nylig viste til antallet tonn papir spart som bevis på suksess i digitaliseringsarbeidet - så viser det at man fortsatt ikke har satt borgeren i sentrum. Det å ”sette strøm på skjemaer” (digitaliseringen) gir først og fremst en besparing for den enkelte etat. Hva skal da til for å ”forenkle hverdagen for folk flest”?
Tenk om enken i eksempelet over i stedet bodde i et land der man satte henne i sentrum:
1. Varsling: Når ”det offentlige” (samlebegrep for alle etater) registrerer at hun er blitt enke sendes det ut et varsel om at hun har gjenlevenderettigheter som vil gi henne tillegg til alderspensjonen
2. Tilpasset og veiledet: Vedlagt følger et skjema som er tilpasset henne – med ferdigfylt informasjon (slik vi kjenner det fra den elektroniske selvangivelsen). Som med selvangivelsen trenger hun ikke å foreta seg noe med mindre det skal gjøres rettelser til informasjonen ”det offentlige” har samlet inn om hennes situasjon.
3. Et kontaktpunkt: Dersom flere etater er involvert skjermes hun for det og ”det offentlige” tar seg av å samhandle på tvers uten å belaste henne med disse detaljene
Vi som har jobbet i Innovation@Altinn programmet har styrt vårt arbeid etter følgende prinsipp: ”Ikke Kreve, men Tilby” (IKT). Ordspillet er selvfølgelig ikke helt tilfeldig valgt. Informasjons og kommunikasjons teknologi (IKT) får en sentral rolle i å gjøre ”det offentlige” i stand til å gå fra å være et ”skjema politi” – til å kunne tilby veiledning og sikre at vi får hva vi har krav på fra våre velferdsordninger. Oppgaven består som nevnt over av blant annet i deling av data i offentlige registre, samkjøring av begrepsapparat og ikke minst samkjøring av prosesser - slik at vi som innbyggere kan forholde oss til ”det offentlige” som en enhet.
Når EU årlig vurderer europeiske lands modenhet på elektronisk forvaltning så er ”innbyggeren i sentrum” viktigste kriterium for en plass høyt opp på listen. I rapporten som ble lagt frem rett før sommeren er Norge dessverre langt unna målet om en "pallplass" innen 2020. Effektivisering av det offentlige er selvfølgelig viktig og nødvendig, men la det komme som en bonus – og styr heller etter prinsippet ”enklere liv for folk flest”.
