Hvordan kan jeg bidra?

For å kunne komme opp med en best mulig prototype som kan få gjennomslag for en endring av uføredialogen - trenger vi hjelp til å belyse hvilke utfordringer som finnes med dagens løsning.

Vi er i gang med intervjuer av representanter for de ulike aktørene, men ønsker også innspill og tilbakemeldinger fra flere: 

• Har du erfaring med uføredialogen (som den som søker uføre-stønad)?
• Eller kjenner du noen som har? 
• Eventuelt, er du involvert i prosessen som en av de øvrige involverte partene:
• Arbeidsgiversiden
• Fastlege/bedriftslege
• NAV eller Skatteetaten   
• SPK, KLP, private pensjonsforsikringer
• Kommunal rådgivningstjeneste for de som har økonomiske problemer (mange av dem uføre) 
• Andre ?

Oppfordringen er altså: ta kontakt med oss her på bloggen - eller ved direkte kontakt til trygveXXXskibeliYYYcom (erstatt XXX med @ og YYY med et punktum).  

Forbedre Uføredialogen

Vi har, som nevnt i mitt forrige innlegg, valgt ut "uføredialogen" som vårt scenario for å utvikle en prototype på forbedret brukerdialog:

• "Citizen centric": Målet er at vi som innbyggere ("kunder") skal slippe å manøvrere mellom et stort antall aktører (private og offentlige) som ikke snakker sammen - se figuren under.  

• Dette skal oppnås ved hjelp av økt elektronisk samhandling mellom etater, privat næringsliv og arbeidstakeren med nedsatt arbeidsevne

• Proaktiv: Hvordan kan økt samhandling mellom partene hjelpe oss til å..... 
• Unngå å be om samme informasjon mange ganger (deling av data på tvers av etater)   
• Tilby relevant/tilpasset informasjon (istedet for generelle skjemaer) 
• Informere om rettigheter - istedet for at det offentlige skal "kreve"

• Mobile løsninger:
• Tilgjengelig på alle aktuelle platformer (inklusive mobiler, iPads osv.) 
• Eventuelt også med lokasjonsbestemt informasjon: relevant ikke bare i forhold til hvem brukeren er og i hvilken livssituasjon han/hun er - men også basert på hvor vedkommende befinner seg   

Fokus for arbeidet i 2013

Vi skal utvikle en prototype før 6.desember 2013 og i dette arbeidet har vi begrenset fokuset til følgende:

• Starter når det skal søkes om uførestønad:
• Vi ser ikke nå på forløpet forut for denne søknaden (med 1 år sykmelding og 1-4 år med arbeidsavklaringspenger)
• Det betyr ikke at dette ikke skal nevnes i vårt Business Case, men dypdykk i dette skal vente til eventuell leveranse av prototypen med vedtatt scope. 
• Fortsetter i en ”driftsfase”
• Jevnlig oppdatering om forventet evne til inntektsgivende arbeid (mulig innføring av en app på mobilen for å varsle om forventet inntjening i neste periode)
• Periodisk avregning mot faktisk mottatt inntekt
• Periodisk sjekk av arbeidsevne
• Avsluttes ved: 
• Friskmelding
• Alderspensjon
• …eller død   

På veien kommer vi til å finne mange "stikkveier" som kan være interessante, men fokus er viktig og bare de viktigste av disse avstikkerne kan utforskes i dette prosjektet:

• Hjelp til å finne alternativt arbeid som kan fungere bedre for den uføre
• Hjelp til å hjemme fremfor sykehjem (smarthus)
• Bruk av sosiale media som Facebook, Twitter og Meetup.com for å adressere uføres utfordringer med ensomhet
• Fyll eventuelt tiden med noe annet meningsfylt som kursing på nett osv.     

Hvorfor trenger vi dette?

Noen av de forventede gevinstene med dette prosjektet er listet under:

·         Forenkling for den uføre (er altså klart høyest prioritert)  

·         Effektivisering for det offentlige og fastlegene

·         DNB, Storebrand og andre som tilbyr privat helseforsikring osv.

·         Arbeidsgiversiden (til de som er blitt uføre)  

Vi kom i tillegg opp med at å sikre den uføres rettigheter også bør være et viktig siktemål. I stedet for å kreve at den uføre selv skal sette seg inn i et komplekst og uoversiktlig lovverk – bør etatene ved hjelp av ”big data”/”data mining” – proaktivt informere om rettigheter og viktige tidsfrister ut i fra den enkeltes livssituasjon.

Den samme ”data mining” vil samtidig kunne avsløre mye av den trygdesvindel som skjer i dag - og kanskje bidra til mer spissede tiltak for å få folk tilbake i jobb. Vi snakker altså om å utnytte teknologi/data til å tilby bedre service til de som trenger det - og samtidig stoppe flere av de som urettmessig tar ut uførestønad.  

Fornyings-minister Rigmor Aaserud sier i Computerworld (juli 2013) at målsetningen med digitaliseringen av etatene er at man ved å være mer effektiv (digital i stedet for brev osv.) – frigjør mer ressurser til å tilby kontakt med et (med-) menneske til de som trenger/ønsker dette.

I et debattinnlegg i Aftenposten 11.august (med tittelen "Tiltak mot uførhet") skriver Ingeborg Senneset at NAV må "satse mindre på skjema og mer på samtale". Mange er altså enige med Rigmor Aaserud - forenkling av "uføredialogen" vil gjøre livet lettere for den uføre og effektiviseringsgevinstene vil kunne bidra til at det offentlige kan bevege seg nærmere visjonen om å tilby "Et helhetlig økosystem for god livskvalitet".

"Arbeid er medisin"

- mener arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun vil gjøre det enklere for uføre å komme ut i jobb. 9.august la Arbeidsdepartementet frem stortingsmeldingen ”Flere i arbeid” (St meld nr 46).

- Det er et potensial for at flere uføre kan jobbe noe. Vi ønsker at flere uføre skal ha muligheten til å jobbe deltid. Tiltakene vi i dag legger frem kan bidra til dette, sier Anniken Huitfeldt.

Les mer på regjeringens egne websider:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/pressesenter/pressemeldinger/2013/meld-st-nr-46--flere-i-arbeid.html?id=733365

Kommentar: det er ikke bare viktig å redusere byrdene ved skjemaveldet (og en uoversiktlig rekke med tidsfrister) - men det er selvfølgelig også viktig å hjelpe de uføre tilbake i jobb. Som nevnt over fokuserer vi i dette prosjektet (i 2013) på første delen, men som nevnt over jobbes det også for at det skal bli lettere å inkludere flere i arbeidslivet (og vårt arbeid kan indirekte bidra til dette):

• Effektiviseringen muliggjør mer tid til meningsfylte samtaler mellom NAV og den uføre (mindre tid til skjemabehandling)
• Tiltak som "Flere i arbeid" åpner for at flere kan komme tilbake til arbeidslivet og kan jobbe på premisser som er tilpasset deres helsetilstand         

Innovasjons-bloggen med fokus på forbedring av offentlige tjenester

BAKGRUNN
Tidligere var jeg så engasjert i forbindelse med klimaproblematikken at jeg besluttet å oppgradere vårt hus fra 1971 til en "JAHUS" standard. Ønsket å dele erfaringene underveis i dette prosjektet med andre - i håp om at også andre skulle følge i mine fotspor og lære av våre feil. Thejahusblog.blogspot.com ble løsningen - og i tillegg til selve JAHUS prosjektet ble bloggen brukt til å vise til- og kommentere interessant og aktuell klimarelatert informasjon.

Jeg er selvfølgelig fortsatt klima-engasjert, men mer av innovasjons-energien blir idag rettet mot hvordan offentlige tjenester kan fornyes/effektiviseres. Jeg har derfor startet en ny blogg - med følgende mål:

• Komme i kontakt med andre som kan bidra positivt i prosessen med gode idèer eller rett og slett identifisering av utfordringer med dagens løsning 
• Dele våre forslag til forbedringer med andre interesserte for å få tilbakemeldinger om hva som vil fungere og hva som kan gjøres bedre
• Gjennom aktiv deltagelse i den offentlige debatt kan bloggen vises til fremfor å måtte forklare alt i de enkelte innlegg (og kanskje få litt flere til å følge denne bloggen og bidra til prosessen videre).

Bloggen vil i tiden fremover fokusere på prosjektet jeg er engasjert i nå om dagen....

FORBEDRING AV UFØREDIALOGEN
Dette arbeidet er del av programmet Innovation@Altinn og målsetningen er å bidra til å bringe Norge i front på elektronisk forvaltning (eForvaltning) innen 2020.       

Med utgangspunkt i denne visjonen har tre overordnede interessentgrupper - innbyggere, næringsliv og forvaltningen sammenfattet følgende "slagord".

• Iinnbyggere: "Et helhetlig økosystem for god livskvalitet"

• Næringsliv: "Tid til nyskaping og innovasjon"

• Forvaltningen (på tvers av forvaltningsnivåer og etatsområder): "En sømløs forvaltning"

Jeg er med i gruppen som fokuserer på "Innbyggerdimensjonen" - og gruppen består av representanter fra mange av aktørene (inkl. Altinn, NAV, Skatt, SPK, Innovasjon Norge mfl.). Vi håper at vårt innovasjonsarbeid kan vise hvordan etatene og det private næringsliv, ved å dele mer data og samarbeide tettere, kan gjøre at det offentlige kommer nærmere visjonen om å tilby "et helhetlig økosystem for god livskvalitet".   

Som en ekstra bonus (men altså ikke målet i seg selv) - forventer vi at mange av de andre involverte partene i privat næringsliv og det offentlige også vil kunne høste effektiviserings-gevinster (færre skjemaer å fylle ut, færre avviksprosesser, redusert misbruk av offentlige støtteordninger etc.

Av de mange prosessene vi kunne ta tak i så valgte vi altså "uføredialogen" - og dette ble begrunnet med følgende punkter:

• "Cross agency":
• Mange etater og private aktører involvert
• Angår oss:
• Andelen uføre er mye høyere i Norge enn for snittet i Europa
• Stort engasjement rundt dette tema på debattsidene i landets aviser
• Med en aldrende befolkning antas utfordringen bare å øke i tiden fremover   
• Er dårlig håndtert idag:
• Mange tåredryppende historier om alvorlig syke som i sin vanskelige situasjon må forholde seg til et "skjemavelde uten like" for å få uførestønad
• De som faktisk har ønske om- og evne til å yte opp mot 100% til tider føler seg motarbeidet av systemet
• Statistikk er sluppet nylig som indikerer trygdemisbruk i en størrelsesorden av 6 milliarder pluss. Mer innsyn og kobling av data på tvers av etater kan antagelig redusere dette betraktelig