Ikke Kreve men Tilby (IKT)

Følgende debatt-innlegg ble trykket 14.desember 2013 i Finansavisen:

På lederplass i DN fredag 6. desember (”Regelsnyteriet”) kritiserer Amund Djuve NAV for å pakke informasjonen om en enkes rettigheter så godt bort at hun ikke får det hun har krav på. Når NAV sier at "det er ikke vår oppgave å kaste penger etter folk", så må det en holdningsendring til. 

Er vi ikke ved kjernen av problemet her? Forvaltningens oppgave bør være å ”skape en enklere hverdag for folk” (for å bruke den nye regjeringens egne ord). Jeg vet jo ikke om man allerede er godt i gang med omleggingen, men når statssekretær Paul Chaffey nylig viste til antallet tonn papir spart som bevis på suksess i digitaliseringsarbeidet - så viser det at man fortsatt ikke har satt borgeren i sentrum. Det å ”sette strøm på skjemaer” (digitaliseringen) gir først og fremst en besparing for den enkelte etat. Hva skal da til for å ”forenkle hverdagen for folk flest”?  

Tenk om enken i eksempelet over i stedet bodde i et land der man satte henne i sentrum:

1.      Varsling: Når ”det offentlige” (samlebegrep for alle etater) registrerer at hun er blitt enke sendes det ut et varsel om at hun har gjenlevenderettigheter som vil gi henne tillegg til alderspensjonen

2.      Tilpasset og veiledet: Vedlagt følger et skjema som er tilpasset henne – med ferdigfylt informasjon (slik vi kjenner det fra den elektroniske selvangivelsen). Som med selvangivelsen trenger hun ikke å foreta seg noe med mindre det skal gjøres rettelser til informasjonen ”det offentlige” har samlet inn om hennes situasjon.

3.      Et kontaktpunkt: Dersom flere etater er involvert skjermes hun for det og ”det offentlige” tar seg av å samhandle på tvers uten å belaste henne med disse detaljene

Vi som har jobbet i Innovation@Altinn programmet har styrt vårt arbeid etter følgende prinsipp: ”Ikke Kreve, men Tilby” (IKT). Ordspillet er selvfølgelig ikke helt tilfeldig valgt. Informasjons og kommunikasjons teknologi (IKT) får en sentral rolle i å gjøre ”det offentlige” i stand til å gå fra å være et ”skjema politi” – til å kunne tilby veiledning og sikre at vi får hva vi har krav på fra våre velferdsordninger. Oppgaven består som nevnt over av blant annet i deling av data i offentlige registre, samkjøring av begrepsapparat og ikke minst samkjøring av prosesser - slik at vi som innbyggere kan forholde oss til ”det offentlige” som en enhet.     

Når EU årlig vurderer europeiske lands modenhet på elektronisk forvaltning så er ”innbyggeren i sentrum” viktigste kriterium for en plass høyt opp på listen. I rapporten som ble lagt frem rett før sommeren er Norge dessverre langt unna målet om en "pallplass" innen 2020. Effektivisering av det offentlige er selvfølgelig viktig og nødvendig, men la det komme som en bonus – og styr heller etter prinsippet ”enklere liv for folk flest”.     

Samhandling på tvers

Når statsråd Jan Tore Sanner lover at tildelingsbrevene ikke lenger skal være romaner - så hiver Eva Grinde i DN seg på med "På innsiden" innlegget "Hat en byråkrat". Dette er jo bra - for styringsformen med tildelingsbrev er utdatert og overmoden for revisjon.

Jeg sendte derfor inn en debattinnlegg for å fremme et ønske om at revisjonen ikke bare kutter - men husker på å vri det etatene blir målt på over mot konkrete mål for samhandling på tvers. Se innlegget under.  

  

Gjennomføringskraft ?

I sin leder onsdag 30.oktober følger DN’s Amund Djuve opp tankesmien Civita’s diskusjon om gjennomføringskraften er for svak i offentlig forvaltning. Under tittelen ”Just do it” viser han til at ambisiøse endringer kan gjennomføres hvis det bare er politisk vilje.

Statssekretær i Kommunal- og Moderniseringsdepartementet Paul Chaffey holdt et foredrag under NOKIOS konferansen i Trondheim samme dag. Under denne konferansen for IKT i offentlig sektor feiret man at vi har fått til mye. Bursdagskaker ble rullet inn for 10-års jubilanten Altinn, men han pekte også på at mye jobb gjenstår. I festtalene snakker alle om mer innovasjon, men er det der utfordringen er?

Jeg observerer at det gjøres mye bra innovasjonsarbeid i offentlig sektor - og programmet Innovation@Altinn er et godt eksempel, men har forvaltningen gjennomføringskraft? Hvor er prosessen for å ta de gode idèene og prototypene videre til implementering? Selv har jeg sammen med NAV, Skatte-etaten, Statens Pensjonskasse, Altinn og DnB Liv sett på et konkret eksempel på hvordan man kan forenkle uføredialogen. Denne prosessen ble valgt fordi den ligger på 3. plass over offentlige tjenester som ikke er digitalisert (med 299 568 transaksjoner per år), den er tverr-sektoriell og den er både gjennomførbar og overførbar.

Prototypen ble presentert under den nevnte NOKIOS konferansen og alle var enige om innsparingspotensialet for det offentlige - og at løsningen vil kunne gjøre livet litt lettere for de som virkelig trenger det. Utfordringen er allikevel at det ikke er noen etablert prosess for å finne en eier for slike lønnsomme tverr-sektorielle prosjekter. Vil det gode arbeidet som er gjort i denne og lignende innovasjonsprosesser bli liggende i en skuff – eller har vi lov til å håpe på at vi vil se bevis på gjennomføringskraft fra vår nye regjering?

Trygve Skibeli
Rådgiver Capgemini

Hvordan kan jeg bidra?

For å kunne komme opp med en best mulig prototype som kan få gjennomslag for en endring av uføredialogen - trenger vi hjelp til å belyse hvilke utfordringer som finnes med dagens løsning.

Vi er i gang med intervjuer av representanter for de ulike aktørene, men ønsker også innspill og tilbakemeldinger fra flere: 

• Har du erfaring med uføredialogen (som den som søker uføre-stønad)?
• Eller kjenner du noen som har? 
• Eventuelt, er du involvert i prosessen som en av de øvrige involverte partene:
• Arbeidsgiversiden
• Fastlege/bedriftslege
• NAV eller Skatteetaten   
• SPK, KLP, private pensjonsforsikringer
• Kommunal rådgivningstjeneste for de som har økonomiske problemer (mange av dem uføre) 
• Andre ?

Oppfordringen er altså: ta kontakt med oss her på bloggen - eller ved direkte kontakt til trygveXXXskibeliYYYcom (erstatt XXX med @ og YYY med et punktum).  

Forbedre Uføredialogen

Vi har, som nevnt i mitt forrige innlegg, valgt ut "uføredialogen" som vårt scenario for å utvikle en prototype på forbedret brukerdialog:

• "Citizen centric": Målet er at vi som innbyggere ("kunder") skal slippe å manøvrere mellom et stort antall aktører (private og offentlige) som ikke snakker sammen - se figuren under.  

• Dette skal oppnås ved hjelp av økt elektronisk samhandling mellom etater, privat næringsliv og arbeidstakeren med nedsatt arbeidsevne

• Proaktiv: Hvordan kan økt samhandling mellom partene hjelpe oss til å..... 
• Unngå å be om samme informasjon mange ganger (deling av data på tvers av etater)   
• Tilby relevant/tilpasset informasjon (istedet for generelle skjemaer) 
• Informere om rettigheter - istedet for at det offentlige skal "kreve"

• Mobile løsninger:
• Tilgjengelig på alle aktuelle platformer (inklusive mobiler, iPads osv.) 
• Eventuelt også med lokasjonsbestemt informasjon: relevant ikke bare i forhold til hvem brukeren er og i hvilken livssituasjon han/hun er - men også basert på hvor vedkommende befinner seg   

Fokus for arbeidet i 2013

Vi skal utvikle en prototype før 6.desember 2013 og i dette arbeidet har vi begrenset fokuset til følgende:

• Starter når det skal søkes om uførestønad:
• Vi ser ikke nå på forløpet forut for denne søknaden (med 1 år sykmelding og 1-4 år med arbeidsavklaringspenger)
• Det betyr ikke at dette ikke skal nevnes i vårt Business Case, men dypdykk i dette skal vente til eventuell leveranse av prototypen med vedtatt scope. 
• Fortsetter i en ”driftsfase”
• Jevnlig oppdatering om forventet evne til inntektsgivende arbeid (mulig innføring av en app på mobilen for å varsle om forventet inntjening i neste periode)
• Periodisk avregning mot faktisk mottatt inntekt
• Periodisk sjekk av arbeidsevne
• Avsluttes ved: 
• Friskmelding
• Alderspensjon
• …eller død   

På veien kommer vi til å finne mange "stikkveier" som kan være interessante, men fokus er viktig og bare de viktigste av disse avstikkerne kan utforskes i dette prosjektet:

• Hjelp til å finne alternativt arbeid som kan fungere bedre for den uføre
• Hjelp til å hjemme fremfor sykehjem (smarthus)
• Bruk av sosiale media som Facebook, Twitter og Meetup.com for å adressere uføres utfordringer med ensomhet
• Fyll eventuelt tiden med noe annet meningsfylt som kursing på nett osv.     

Hvorfor trenger vi dette?

Noen av de forventede gevinstene med dette prosjektet er listet under:

·         Forenkling for den uføre (er altså klart høyest prioritert)  

·         Effektivisering for det offentlige og fastlegene

·         DNB, Storebrand og andre som tilbyr privat helseforsikring osv.

·         Arbeidsgiversiden (til de som er blitt uføre)  

Vi kom i tillegg opp med at å sikre den uføres rettigheter også bør være et viktig siktemål. I stedet for å kreve at den uføre selv skal sette seg inn i et komplekst og uoversiktlig lovverk – bør etatene ved hjelp av ”big data”/”data mining” – proaktivt informere om rettigheter og viktige tidsfrister ut i fra den enkeltes livssituasjon.

Den samme ”data mining” vil samtidig kunne avsløre mye av den trygdesvindel som skjer i dag - og kanskje bidra til mer spissede tiltak for å få folk tilbake i jobb. Vi snakker altså om å utnytte teknologi/data til å tilby bedre service til de som trenger det - og samtidig stoppe flere av de som urettmessig tar ut uførestønad.  

Fornyings-minister Rigmor Aaserud sier i Computerworld (juli 2013) at målsetningen med digitaliseringen av etatene er at man ved å være mer effektiv (digital i stedet for brev osv.) – frigjør mer ressurser til å tilby kontakt med et (med-) menneske til de som trenger/ønsker dette.

I et debattinnlegg i Aftenposten 11.august (med tittelen "Tiltak mot uførhet") skriver Ingeborg Senneset at NAV må "satse mindre på skjema og mer på samtale". Mange er altså enige med Rigmor Aaserud - forenkling av "uføredialogen" vil gjøre livet lettere for den uføre og effektiviseringsgevinstene vil kunne bidra til at det offentlige kan bevege seg nærmere visjonen om å tilby "Et helhetlig økosystem for god livskvalitet".

"Arbeid er medisin"

- mener arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap). Hun vil gjøre det enklere for uføre å komme ut i jobb. 9.august la Arbeidsdepartementet frem stortingsmeldingen ”Flere i arbeid” (St meld nr 46).

- Det er et potensial for at flere uføre kan jobbe noe. Vi ønsker at flere uføre skal ha muligheten til å jobbe deltid. Tiltakene vi i dag legger frem kan bidra til dette, sier Anniken Huitfeldt.

Les mer på regjeringens egne websider:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/pressesenter/pressemeldinger/2013/meld-st-nr-46--flere-i-arbeid.html?id=733365

Kommentar: det er ikke bare viktig å redusere byrdene ved skjemaveldet (og en uoversiktlig rekke med tidsfrister) - men det er selvfølgelig også viktig å hjelpe de uføre tilbake i jobb. Som nevnt over fokuserer vi i dette prosjektet (i 2013) på første delen, men som nevnt over jobbes det også for at det skal bli lettere å inkludere flere i arbeidslivet (og vårt arbeid kan indirekte bidra til dette):

• Effektiviseringen muliggjør mer tid til meningsfylte samtaler mellom NAV og den uføre (mindre tid til skjemabehandling)
• Tiltak som "Flere i arbeid" åpner for at flere kan komme tilbake til arbeidslivet og kan jobbe på premisser som er tilpasset deres helsetilstand         

Innovasjons-bloggen med fokus på forbedring av offentlige tjenester

BAKGRUNN
Tidligere var jeg så engasjert i forbindelse med klimaproblematikken at jeg besluttet å oppgradere vårt hus fra 1971 til en "JAHUS" standard. Ønsket å dele erfaringene underveis i dette prosjektet med andre - i håp om at også andre skulle følge i mine fotspor og lære av våre feil. Thejahusblog.blogspot.com ble løsningen - og i tillegg til selve JAHUS prosjektet ble bloggen brukt til å vise til- og kommentere interessant og aktuell klimarelatert informasjon.

Jeg er selvfølgelig fortsatt klima-engasjert, men mer av innovasjons-energien blir idag rettet mot hvordan offentlige tjenester kan fornyes/effektiviseres. Jeg har derfor startet en ny blogg - med følgende mål:

• Komme i kontakt med andre som kan bidra positivt i prosessen med gode idèer eller rett og slett identifisering av utfordringer med dagens løsning 
• Dele våre forslag til forbedringer med andre interesserte for å få tilbakemeldinger om hva som vil fungere og hva som kan gjøres bedre
• Gjennom aktiv deltagelse i den offentlige debatt kan bloggen vises til fremfor å måtte forklare alt i de enkelte innlegg (og kanskje få litt flere til å følge denne bloggen og bidra til prosessen videre).

Bloggen vil i tiden fremover fokusere på prosjektet jeg er engasjert i nå om dagen....

FORBEDRING AV UFØREDIALOGEN
Dette arbeidet er del av programmet Innovation@Altinn og målsetningen er å bidra til å bringe Norge i front på elektronisk forvaltning (eForvaltning) innen 2020.       

Med utgangspunkt i denne visjonen har tre overordnede interessentgrupper - innbyggere, næringsliv og forvaltningen sammenfattet følgende "slagord".

• Iinnbyggere: "Et helhetlig økosystem for god livskvalitet"

• Næringsliv: "Tid til nyskaping og innovasjon"

• Forvaltningen (på tvers av forvaltningsnivåer og etatsområder): "En sømløs forvaltning"

Jeg er med i gruppen som fokuserer på "Innbyggerdimensjonen" - og gruppen består av representanter fra mange av aktørene (inkl. Altinn, NAV, Skatt, SPK, Innovasjon Norge mfl.). Vi håper at vårt innovasjonsarbeid kan vise hvordan etatene og det private næringsliv, ved å dele mer data og samarbeide tettere, kan gjøre at det offentlige kommer nærmere visjonen om å tilby "et helhetlig økosystem for god livskvalitet".   

Som en ekstra bonus (men altså ikke målet i seg selv) - forventer vi at mange av de andre involverte partene i privat næringsliv og det offentlige også vil kunne høste effektiviserings-gevinster (færre skjemaer å fylle ut, færre avviksprosesser, redusert misbruk av offentlige støtteordninger etc.

Av de mange prosessene vi kunne ta tak i så valgte vi altså "uføredialogen" - og dette ble begrunnet med følgende punkter:

• "Cross agency":
• Mange etater og private aktører involvert
• Angår oss:
• Andelen uføre er mye høyere i Norge enn for snittet i Europa
• Stort engasjement rundt dette tema på debattsidene i landets aviser
• Med en aldrende befolkning antas utfordringen bare å øke i tiden fremover   
• Er dårlig håndtert idag:
• Mange tåredryppende historier om alvorlig syke som i sin vanskelige situasjon må forholde seg til et "skjemavelde uten like" for å få uførestønad
• De som faktisk har ønske om- og evne til å yte opp mot 100% til tider føler seg motarbeidet av systemet
• Statistikk er sluppet nylig som indikerer trygdemisbruk i en størrelsesorden av 6 milliarder pluss. Mer innsyn og kobling av data på tvers av etater kan antagelig redusere dette betraktelig